Grand Hotel Oslo er plassert midt i hjertet av Oslo, på paradegaten Karl Johan, med severdigheter og shopping i umiddelbar nærhet.
Grand Hotel er plassert midt i hjertet av Oslo, på paradegaten Karl Johan. Hotellet ligger i gangavstand til Det Kongelige Slott, Aker Brygge, Akershus Festning, Stortinget, og Den Norske Opera.
Grand Hotel Oslo er plassert midt i hjertet av Oslo, på paradegaten Karl Johan, med mange severdigheter og shopping i umiddelbar nærhet.
Vår innholdsrike og smakfulle frokostbuffet serveres i Grand Café, i første etasje. Her gir vi deg den beste starten på dagen, i historiske og vakre omgivelser.
Våre Concierger er her for deg som ønsker å få det lille ekstra ut av Oslo.
Reserver parkering i sentrum av Oslo når du bor på Grand Hotel Oslo.
Fortell oss gjerne om du hadde et bra opphold, eller eventuelt hva vi kan gjøre bedre, slik at vi kan opprettholde Grand Hotel Oslo som et av Europas ledende hoteller.
Christian Ringnes har i anledning oppussingen av Grand Hotel Oslo kjøpt inn tre kunstverk som lånes ut til hotellet. To av verkene er plassert i vårt lobbyområde, og i Palmen Restaurant henger den overdådige lysekronen "Ca' Rezzonico", signert den britiske kunstneren Cerith Wyn Evans.
Oslos mest kjente hotell oppfyller et av verdens strengeste miljøkrav. Grand Hotel Oslo ble tildelt den offisielle nordiske miljøsertifiseringen Svanemerket i november 2019.
Grand Hotel ble åpnet i 1874 av konditor Julius Fritzner, etter at professor Chr. Heibergs tre etasjes privatbolig var omgjort til hotell. Grand Café åpnet 1. april det året, og hotellet noen måneder senere. Navnet Grand, som betyr "stor", var et naturlig valg fordi bygningen var stor og Kristiania var iferd med å bli en storby. Den nødvendige ombyggingen ble utført av arkitekt Jacob Nordan, og utsmykningsarbeidene av Fritzners gode venn Wilhelm Krogh, som var dekorasjonsmaler og teatermaler ved Kristiania Theater. Opprinnelig lå Caféen hevet over gateplan, og gjestene måtte gå opp en utvendig trapp, men i slutten av 1870-årene ble gulvet senket og lokalet innredet på ny. Fra det tidspunktet ble Caféen samlingstedet for hele Kristiania. Professor Christen Heibergs treetasjers hus på hjørnet av Karl Johansgate 31 hørte til en rekke av fornemme borgerhus som ble bygget omkring 1840 langs "den nye Slotsvej", som Karl Johan ble kalt den første tiden.
1886 – åpningen av Speilen
I 1886 åpnet hovedstadens imponerende festsal, Speilen, hvor man kunne «dinere» til musikk fra de beste orkestre. Salen hadde vakkert dekorert tak, gammelrosa mormorsøyler og veggfelt fylt med speil. Her møttes alle de nyutdannede akademikerne og de utenlandske diplomatene for å spise sin lunsj.
Den flotteste representasjonssalen Norge noensinne har hatt, åpnet i 1894, med blant annet Henrik Ibsen til stede. Rococo gikk over to etasjer, og var rikt utsmykket med Kroghs malerier langs tak og vegger. Her holdt man kunstner-karnevalene, utallige ball, og Petra Sands soireer til inntekt for hennes barnehjem. Sist, men ikke minst, holdt "Balselskabet Foreningen" med dronning Maud og kong Haakon som høye beskyttere sine arrangement i denne salen. Da Roald Amundsen returnerte til Oslo etter sin vellykkede ekspedisjon til Sydpolen i 1912, ble det holdt festbankett på Grand Hotel.
Ibsen på Grand
Det er ingen tvil om at Ibsen gjorde 90-årene til de mest berømte i Grands historie. Fra han flyttet hjem i 1891 gjenopptok han vanen han hadde lagt til seg til i Syden med å besøke sin stamcafé hver dag. I ni år gikk han Norges mest kjente spasertur to ganger om dagen. Ned Arbins gate, forbi universitetsuret hvor han alltid stanset for å undersøke om lommeuret gikk riktig, og videre til Grand Café.
Med sin lange frakk, sine folderike benklær, sin flosshatt og med en paraply i hånden, var han en av strøkets mest karakteristiske skikkelser der han vandret inn i caféen og satte seg i sin spesielle armstol "Reservert for dr. Ibsen". Om sommeren likte han seg best på den skyggefulle, svale glassveranda Palm Garden, (senere Palmen). Lunsjen bestod av rundstykker, bokkøl og dram. Og ofte en pjolter. Grand var hans annet hjem og caféen visste å sette pris på sin berømte gjest og forærte ham julen 1899 fire glass med navnet hans inngravert: en hver for pjolter, øl, vin og dram!
Historie
Grand Hotel har, med Norges beste beliggenhet, vært et landemerke i Oslo helt siden byen het Kristiania. Stolt og ærverdig på hjørnet av Karl Johansgate og Rosenkrantz gate, er Grand Hotel Norges mest kjente og tradisjonsrike hotell. Enhver nordmann vet hvor Grand Hotel er!
På den berømte hjørnebalkongen fikk Henrik Ibsen og Fridtjof Nansen ovasjoner fra folket. I de senere år har Grand Hotel blitt modernisert og renovert flere ganger.
Per Krohgs malerier
Per Krohgs berømte bilde i Grand Café ble malt i 1928. Maleriet viser Grand Cafes interiør og noen av Norges mest kjente kunstnere, som Krogh også vokste opp med. Han malte bildet i Johanneskirken, som skulle rives. Der hadde han en velslitt plysj-lenestol fra 1890-årene på Grand, samt skisser over Grands stamgjester. Han sier selv at han først plasserte plysjstolene og bordene, trakk gardinene til side og deretter presentere hver enkelt gjest som kom inn ved navn: "Mine Damer og Herrer, her kommer f. eks Jæger, og siden plasserte jeg figurene der de skulle være". Til slutt kom Ibsen.
Bildet forbandt fortiden med det nye og moderne. Vi må tro at alle disse celebritetene som sees på bilde aldri var tilstede samtidig.
Malerier mot matkuponger
Rundt Munch var det mere dramatikk: «Sitter paa Grand med Hans Jæger, som skal i fengsel i morgen», skrev Munch til Arne Garborg i 1888. Og kelnerne ga kreditt, men det hendte også at gjestene måtte sitte i pant fra formiddagen til de ble reddet ut på ettermiddagen.
Kelner Ulleberg byttet gjerne tjenester med Munch. For et maleri fikk Munch Chateaubriand med øl og dram for 30 kroner. Kelner Olsen derimot, ble tilbudt "Syk pike" for hundre biffer til 50 øre stykket og sa nei. "Madonna" ble kjøpt av en annen kelner, som dessverre solgte det før berømmelsen og verdistigningen kom, mens skomaker With ble den lykkelige eier av "Musikken på Karl Johan" i bytte mot et par nye støvler.
Kristiania-bohemen
Det var her de satt, Kristianias bohem, og ønsket oppgjør med et foreldet samfunnssystem, kjønnsroller og familiestruktur. De prøvde å efterleve sine ni bud. Det første lød: "Du skal skrive ditt eget liv", og det ble utgangspunktet for deres holdning som kunstnere.
Christian Krohg fulgte dette bud og holdt seg skrivende og tegnende til sine siste leveår. Og var trofast med den gamle Dagligstuen. At han var hedersgjest nr. 1 og Ibsens arvtager understreket Grand i 1914, da direksjonen forærte ham karaffel og burgunderglass i slepet krystall, som alltid sto på hans stambord. Bohemenes niende og siste bud: "Du skal ta livet av deg", kunne man jo gjøre med pjoltere, mente de unge radikale på Grand i 80-årene. Navnet fikk de fra P.J. Holter, som hadde vært i London og tatt med whisky og soda hjem. Konkurranser ble avholdt og seierherren klarte hele 24, men måtte til slutt rekvirere en halv portvin for å "ha noe å sove på".
Grand Café
"Det kunde nok fortelles meget om Grand Café – det vilde bli meget af Oslos historie", skrev Edvard Munch i 1928. Og idag kan man ikke fortelle Munchs historie uten å nevne Grand. Enda mindre Ibsens.
For historien om Grand er også historien om noen av landets største kunstnere med Grand Café som sentrum for deres åndelige live. Og om Ibsen gjorde 1890-årene til hotellets mest berømte, gjorde Kristiania bohemen tiåret før til de mest dramatiske. 80- og 90-årene var en tid med overflod av kunstnere og livssaftige bohemer. Grand Café ble åpnet i 1874 i Schweigaards leilighet to meter over fortausnivå, med inngang fra Rosenkrantzgaten. "Dagligstuen" ble caféen kalt. Veggene var dekket med speil, det var marmorbord, plysjtrukne møbler, og ringeklokke til bruk når man ville ha tak i oppvarter Østbye, som løp mellom anretningsdisk og tilstøtende værelser med rødkantede øyne på grunn av all tobakksrøyken.
1911-1913
I 1911-13 ble Grand bygd om til det utseende det har i dag, med hvit granitt fra Sognefjorden, og det karakteristiske klokketårnet med kobbertak og praktfull utsikt. På den tiden sto hotellet ferdig med 120 værelser og 50 bad.
Valget av navnet Grand, var naturlig fordi bygningen var så stor, og fordi Kristiania var i ferd med å bli en storby. Byen feiret jubileum samme år som Grand Hotel åpnet, og dens nye sentrum og hovedgate var Karl Johan. I tillegg er det mulig at brødrene Fritzner lot seg inspirere av Grand Hotel i Stockholm som skulle stå ferdig omtrent på samme tid.
Historiske festsaler
Speilen og Rococosalen var blant Oslos store og mest kjente festlokaler. Her ble det solgt billetter til feiring av polarhelter, forfattere, Oslojubileer og afterski etter Holmenkolldagen. Flere faste arrangementer for spesielt inviterte gikk også av stabelen, og det mest fargerike var kanskje kunstnerforeningens karneval hvor man valgte nytt tema hvert år. Teater og dekorasjonsmalere forvandlet salene til hva det skulle være, f. eks et isøde da tema engang var polarferder.
Det gikk gjetord om festene og ballene i Speilen. Medlemskap i Balselskapets forening var en drøm for de fleste, og noe man måtte bli invitert til. Med andre ord et medlemskap for de få. Hvert år ble ballet åpnet av Kongen og Dronningen, som ledet an festpolonesen.
I 1957 rammet en katastrofebrann Speilen og Rococoo. Det sies at hovmester Eugen Olsen satt med vann til langt oppover leggene og gråt, mens store krystallkroner falt ned med et brak. Salene ble bygd om, og gjenåpet i 1961.
Konjunkturene
Konjunkturene har alltid gått i bølger, og da kan det være godt å ha et stamsted å gå til. Oslo hadde to perioder som ble kalt jobbetiden, hvor folk ble rike over natten på aksjer, og Grand Café var gjort om til en aksjebørs. Champagnen fløt og cigarføringen var høy. Det fortelles fra den tiden at Vesle Charlie som pusset sko foran toalettene i kjelleren på fredag, lørdag morgen dukket opp i Speilen som gjest med lakksko, flosshatt og gullenke, og så ut til å stortrives. I denne perioden måtte kelnerne på Grand Cafe sette ut skilt på bordene om at jobbing i lokalet var forbudt.
Vi hadde også forbudstiden (altså fra 1919 – 27 hvor brennevin var forbudt). Da loven ble innført arresterte Oslopolitiet 900 personer for fyll i løpet av de første månedene. ”Lommelerkeloven" ble innført, og kunsten å brenne hjemme ble videreutviklet.
Hold deg oppdatert med siste nytt og motta eksklusive tilbud.